top of page
Hva er det som er spesielt med Israel?

Israel fortsetter å fange interesse og engasjement, og det med rette, for Israel er spesielt. Aldri ellers har et folk i diaspora vendt tilbake til sitt land etter 2000 år og aldri ellers har et gammelt språk blitt gjenopplivet til å bli et moderne tale- og skriftspråk. Gjennom det jødiske folk og dets "nasjonallitteratur" har vestlig kultur og sivilisasjon blitt preget mer enn av noe annet. Røttene stikker dypt. Det går ikke å forstå det oppsiktsvekkende i FN sine menneskerettigheter uten å kjenne røttene deres fra Israel. Det går ikke å forstå hva en kirke er uten å kjenne røttene fra Tempelet og den hebraiske Bibel. Enten en tror på Gud eller er helt sekulær, så er det et faktum at personen Jesus (Yeshua) ikke var kristen, men nettopp jøde. Han ble omskjært på åttende dagen og gikk rundt med bønnedusker (tsitsiot) slik veldig mange fortsatt gjør i Israel.

Nasjonallitteraturen til de fleste folk pleier å rose heltene sine. Den jødiske nasjonallitteraturen (Bibelen) har mye ros til heltene sine, men det spesielle i den jødiske nasjonallitteraturen er den sterke interne selvkritikken. Et eksempel fra profeten Jesaja:

"Hør, dere himler og lytt, du jord, for Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg. En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke." (Jes 1,2-3).

Finnes det noe annet folkeslag i verden som ville tørre å ta inn så sterk kritikk i egen nasjonallitteratur?

De fleste mennesker i verden bruker teknologi: mobilkameraer, datamaskiner, søkemotorer, GPS:er, avansert sykehusutstyr osv. Mye av den mest avanserte teknologien har sine røtter i Israel. Denne teknologien "alle" bruker er så integrert i det moderne samfunnet at den som skulle finne på å foreslå å la være å bruke teknologi med israelske røtter ikke vil klare det i praksis.

Samtidig har Israel i løpet av hele historien møtt mye motvilje og hat. Et eksempel på tidlig antisemitisme fra det gamle perserriket:

"Det finnes et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover. Det er ikke en konge verdig å la dem være i fred." (Ester 3,8)

Mange kristne har hatet det jødiske folk i jøden Jesus sitt navn. Et av de verre eksemplene stod erkebiskop Johannes Chrysostomos (347-407) for. "Chrysostomos" betyr "gullmunnen" siden prekenene hans ble sett på som gull. Han sa bla.:

"Jødene dyrker ikke Gud men djevlene, slik at alle deres fester er urene. Gud hater dem og han har virkelig alltid hatet dem. Men etter mordet på Jesus, lar han dem ikke få omvende seg. Det var for denne bestemte hensikt at Han konsentrerte all deres gudstjeneste i Jerusalem så han lettere kunne ødelegge den. Det som er klart er at Gud hater dem; det er kristne sin plikt å hate dem også."

Johannes Chrysostomos feires tre dager i året i den ortodokse helgenkalenderen og er ellers regnet som helgen både i den katolske og den anglikanske kirke.

Islam har også en komplisert relasjon til det jødiske folk og Israel. Et ofte brukt sitat fra hadith kan illustrere det teologiske problemet  det jødiske folk representerer for mange muslimer:

"Dommens dag vil ikke komme før muslimene kjemper mot jødene og dreper dem, inntil jødene gjemmer seg bak steiner og trær. Steinene og trærne vil si Å muslimer, å Abdullah, det er en jøde bak meg, kom og drep ham. Bare Gharkadtreet vil ikke si det siden det er jødenes tre" (Hadith Sahih Muslim, bok 41, nr 6985). [1]

 

Midt i alt dette vet vi som har bodd i Israel noen år at staten Israel er langt fra perfekt. Etter å ha blitt lurt i forretninger, møtt baksiden av israelsk byråkrati, sett sosial misere, vært vitne til rasisme og sett israelsk media sin kritikk av egen hær, så skjønner en at her er det såvisst en del å ta tak i.

Noen "elsker" å dømme Israel etter strammere kriterier enn det andre nasjoner dømmes etter, mens andre forsvarer Israel uansett hva som skjer. Poenget her er at langt viktigere enn å være "for" eller "imot", handler det om å leve seg inn og forstå. Det jødiske folk har noen helt spesielle traumer bak seg som det er viktig å forstå og leve seg inn i for å kunne bli kjent med dem. Israel er et land med veldig mange av de samme utfordringene som alle andre land i verden strever med.

I Shorashim leter vi etter røttene til identiteten, og en stor del av røttene til den kulturelle identiteten hos verdens ulike folkeslag er å finne i Israel. Ved å lære det jødiske folk å kjenne, lærer vi som er fra andre nasjonaliteter oss selv å kjenne.

Høsten 2017 vedtok Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo (UiO) å legge ned bachelorstudiet i hebraisk. Litt surfing på nettsidene til IKOS viser at selv før dette viste de vitenskaplig ansatte ved IKOS ikke særlig mye interesse for Israel og det jødiske folk. Nå vil IKOS redusere fokuset ytterligere.

Dermed blir behovet for et firma som Shorashim enda større. Det er et stort behov for å gå til røttene, samle og formidle kunnskap om Israel og det jødiske folk.

[1] For et eksempel på bruk av (deler av) dette sitatet fra 8. desember 2017, se prekenen, på engelsk, til Imam Abdullah Khadra

bottom of page